Til toppen

Tretjære – Utendørs trebehandling gjennom 1200 år

Tretjære har en lang og fascinerende historie. I denne artikkelen kan du lese noe mer om historien dette spesielle produktet har.

Tretjære – Utendørs trebehandling gjennom 1200 år

Vikingene gikk for tretjære

Bruken av tjære har en lang historie. Vikingene brukte tjære til behandling av vikingskipene, både som tetting og beskyttelse. Ull ble satt inn med tretjære og puttet inn mellom plankene, for å sikre en tett trebåt. Dessuten ble hele skipet tjæret for å beskytte treplankene. Tjæring av skip regulert gjennom lov. Osebergskipet er datert til ca. år 820. Vi snakker med andre ord om en trebehandling som har vært i bruk i minst 1200 år. 

Tjærebreing av stavkirker

Urnes stavkyrkje og Borgund stavkyrkje er to av våre eldste middelalderbygninger. Begge stavkirkene er fra 1100-tallet og fantastiske håndverk å se og oppleve på nært hold. I snart 900 år har stavkirkene våre blitt behandlet med tretjære. Tjærebehandling var så viktig at det i 1274 ble nedfelt i Magnus Lagabøters Landslov. Her påla man bøndene «å tjære deres kirker vel».

Tjærebreingen skulle skje hver tredje vinter, etter løvfall og før snøfall. Det var nok neppe tilfeldig at de valgte å gjøre det senhøstes. Først av alt slapp man unna alt som kunne feste seg til overflaten. Enten det var blader eller insekter. Viktigere var det nok at tjæren kunne få sette seg skikkelig. Gjennom en lang vinter ville den få god tid til å trenge inn i treverket. Dessuten visste man at sola tar mindre i vinterhalvåret og er flere steder også borte for en periode. 

Tjære var for kostbart for folk flest. Derfor fant man stort sett tretjære kun på kirker og kirketak. Llikevel ble standsmessige hus i byene ofte tjærebredt. I bygdene finnes det eksempler på at den kostbare tjæren ble brukt på særlig utsatte bygningsdeler. Lafteknuter og laftehoder ble gjerne behandlet mens tømmerveggen ellers fikk stå ubehandlet.

Det var vanlig å bruke milebrent tjære. I Trøndelag har man funnet spor etter myrmiler helt tilbake til 1100-tallet. Senere begynte man å bygge miler i skrånende steinterreng eller ved stokkefundamenter. Å lage milebrent tretjære var en møysommelig og tidkrevende prosess, og utbyttet var begrenset. Derfor er det i dag få som praktiserer milebrenning av tjære. Likefullt har vi en ubrutt tradisjon for milebrenning av tjære i landet vårt. Mye takket være våre stavkirker som den dag i dag behandles med milebrent tretjære.

Ren tretjære LYS

Ren og naturlig trebeskyttelse for hus og hytte.
3300

Ren tretjære BØK

Gir fasaden et elegant særpreg. Perfekt farge til eventyrhytta.
3314

Tjærebeis NATUR

Milebrent farge er ekstra flott til hytta i fjellheimen.
3304

Tjærebeis KONGLE

Eksklusiv, mørk beis med rødbrune toner.
3342
 

Farget tjære

På 1600-tallet var det ikke uvanlig å blande pigment i tjæra. Rødfarge var mye brukt. Rødt var billig og pigmentet ga bedre holdbarhet. Fargen var ofte mørk rødbrun. 

Man mener det har også har vært vanlig å tilsette knust kull i tretjæren. Det svarte kullet fungerer nemlig som fargepigment, som beskytter ekstra godt mot sola. Man mener dette særlig ble brukt på spontakene. Sannsynligvis fordi et tak er ekstra utsatt for UV-stråler fra sola.

Retortetjære

På midten av 1800-tallet begynte man å framstille tjære i fabrikker. Dette kalles retorteprodusert tjære. Dette er den mest vanlige måten å utvinne tretjære på i dag. Her skjer alt i et lukket system, som gir et større utbytte av råtjære. Det finnes flere ulike retortetyper. Man kan også produsere tjære ved ovnsbrenning, som er svært lik prosessen ved retorteproduksjon. Rundt 1920 var det flere tjærefabrikker i Norge. I dag er det kun én igjen, i Trøndelag. Det har også vært vanlig at folk lagde sin egen tjære i gryte. 

Tidligere lagde man også steinkulltjære, som man fikk ved å destillere steinkull på høy temperatur. Steinkulltjæren er nok mer kjent som kreosot. Kreosot med sin gulsvarte farge ble lenge brukt som impregnering av jernbanesviller og telefonstolper. Av helsemessige grunner er dette produktet ikke i bruk idag.

På 1970-tallet vedtok Riksantikvaren at alle stavkirker og profane middelalderbygninger fortsatt skulle behandles med milebrent tjære. Bruken av knust kull i tjære er i de senere år testet ut. Dette er innført som behandling av spontakene på stavkirkene.

Annen bruk av tjære

Tretjære har mange bruksområder. I flere århundrer har det vært vanlig å tjære hampetau til båter. Ikke minst har brygger gjerne fått en omgang med tretjære i ny og ne. I dag er det nok mest vanlig å bruke tretjære på hytte- og husveggen. Likevel kan det også brukes tjære på stabbur, naust, gjerder og tak. Tretjære er den dag i dag et allsidig trebehandlingsprodukt. Et eksklusivt produkt som med sin karakteristiske tjæreduft oser av natur og tradisjon.