Sesongens produkter
Bålbooster
Bålpannetrekk Sort
Rentbrennerinnsats 60
Støpejernsgryte
Bålrigg ring og oppheng
Varmepumpehus trehvitt
Gnistlokk Bålbrenner 50
Bålpanne Glo 60
Varmereflektor til Bålbrenner 50
Bli inspirert
Det rentbrennende prinsippet
God tilførsel av oksygen og oppvarming av luft mellom doble vegger gir en rentbrennende effekt.
Ved og bålfyring
Her er noen enkle råd til hvordan du kan fyre, hva du kan gjøre for å unngå røyk og hvilken ved som egner seg best.
Oppskrfiter
Vårt mål er å legge til rette for mer tid ute. Når vi tar matlagingen med oss ut, blir middagen noe mer enn bare ett måltid.
Vedpakkesystemet som forandrer alt
Vi introduserer Planpakk® – en helt ny 40-liters vedsekk. Med åpningen på langsiden istedenfor kortsiden vil vedpakkingen og håndteringen revolusjoneres. Sekken pakkes liggende i et nytt ergonomisk pakkestativ, som skåner kroppen. Den store åpningen gjør vedpakkingen mye enklere og vesentlig raskere.
populære produkter
Pakkestativ 40L Planpakk
Pakkestativ 40L Planpakk® er et solid stativ designet for pakking av 40-vedsekker fra Planpakk®-serien. Vedsekkene fra Planpakk® skiller seg fra tradisjonelle vedsekker med en praktisk åpning på langsiden.
Detaljer
Stativet er laget av lakkert stål. Dimensjoner på ferdig montert stativ er: 50x48x72cm.
Vedsekk 40L Planpakk
Laget av UV-beskyttet, slitesterkt nettingmateriale for lang varighet. Sekken rommer ca. 40 liter ved (typisk vekt tilsvarer rundt 15kg tørr bjørkeved). Selges i 50 stk. pr. bunt.
Enten du er en profesjonell vedprodusent, en forhandler, eller en huseier som forbereder seg til vintersesongen, er våre kvalitetssikrede vedsekker det rette valget for oppbevaring og transport av ved. Vi har beregnet at Planpakk® nesten halverer pakketiden for vedprodusenten, sammenlignet med tradisjonelle sekker med toppåpning. Kort sagt sparer du både tid, kostnader og ikke minst rygg og nakke.
MERK: Den horisontale åpningen er en ny og unik løsning som kun gjelder for vedsekkene i Planpakk®-serien fra Espegard. For riktig bruk krever det Planpakk® Pakkestativ 40L.
Notsekk 1000L
Notsekk 1000L, med plan bunn, er dimensjonert og sertifisert for årevis gjenbruk. Kommer med fire løftestropper i toppen for pallegaffel, og to bunnlooper. S.F.:6:1 – S.W.L.: 600kg. 96x96x95cm. 20 stk pr pk.
Ventisekk 1000L
Ventisekker er laget for transport og lagring av ved. Nettingveggene sørger for god lufting under tørkeprosessen. Sekkene har løftestropper, tett og forsterket bunn og to tette vegger gir beskyttelse mot slagregn. Storsekken er UV-stabilisert og sertifisert for flergangsbruk.
Ventisekk 1000L har to ventilerte sider og to tette sider, for beskyttelse mot slagregn der været tar som mest. Tett bunn. Sekken har fire løftestropper og godkjent for 1000kg.
S.F. 6:1, S.W.L 1000 KG.
Artikler og nyheter
Guide: Hvordan måle fuktigheten i veden?
Den sikreste måten å måle fuktighetsprosenten i ved på, er med en fuktighetsmåler. Ifølge Norsk Standard 4414 «Ved til brensel» skal førsteklasses ved inneholde maksimalt 20 prosent fuktighet – det gjelder bjørk i Klasse Ekstra og Klasse 1. Også ved med fuktighet på inntil 23 prosent (Klasse 2 og 3) regnes som god fyringsved etter standarden. For vedprodusenten er fuktighetsmåleren et nyttig verktøy når man skal avgjøre om veden er tørr nok til å flyttes fra tørkeplassen og inn på lager. For kjøperen gir måleren en enkel mulighet til å kontrollere at veden du får levert, faktisk holder det den lover. Visste du at?Fuktigheten i veden avgjør hvor mye varme du får ut av den. Nyhogd ved består gjerne av rundt 50 prosent vann, og alt dette vannet må tørkes ut før veden kan gi effektiv varme. Fyrer du med fuktig ved, går nemlig en stor del av energien med til å fordampe vannet, i stedet for å varme opp huset. Derfor bør fyringsved ha en fuktighet på under 20 prosent. Da tenner den lettere, gir mer varme og brenner renere. Bjørkeved er et godt eksempel på hvor mye fuktigheten betyr: Reduseres fuktigheten fra 20 til 15 prosent, øker energiinnholdet merkbart, rett og slett fordi mindre energi går tapt til fordamping. Du får altså mer varme ut av nøyaktig samme vedmengde. Kort fortalt: Jo tørrere ved, desto mer varme, og desto bedre fyringsopplevelse. Slik sjekket man veden før fuktighetsmåleren Før fuktighetsmåleren kom på banen, tok folk i bruk mer kreative metoder. De gir ingen eksakte svar, men kan fortsatt gi en pekepinn på hvor tørr veden er: Klangtest Slår du to tørre vedkubber mot hverandre, avgir de en klar og klangfull lyd, mens svært rå ved gir en dump tone. Ulempen er at det er vanskelig å høre forskjell på ved som er tørr og ved som er tørr nok til fyring. Visuell inspeksjon Tørr ved avslører seg gjerne selv: Se etter tydelige sprekker i endeflatene på kubbene. Såpetest I den første tørkefasen tømmes ledningsnettet inne i veden for fuktighet, og det kan du faktisk teste selv. Stryk et tynt lag oppvasksåpe, for eksempel Zalo, på den ene kortenden av kubben, og blås mot den andre. Er ledningsnettet tømt, går luften tvers gjennom kubben og såpen bobler i andre enden. Men vær oppmerksom på at kubben likevel kan inneholde for mye fuktighet – noe av vannet er nemlig bundet til selve cellene i trevirket.
Les mer
Tørking av ved: slik får du tørr ved av høy kvalitet
Effektiv tørking av ved krever god planlegging, riktig plassering og kontroll på fuktigheten. Målet er å sikre tørr* ved av høy kvalitet, klar til levering når etterspørselen er størst. Med gode luftforhold, riktig tidspunkt for produksjon og jevn fuktighetsmåling kan du redusere risikoen for mugg, dårlig forbrenning og misfornøyde kunder. *Tørr ved regnes normalt som ved med under 20 % fuktighet. Norsk Standard setter en øvre grense på 23 %. Når bør veden settes til tørk? Den beste perioden for tørking av ved er våren og forsommeren, før vegetasjonen utvikler seg og luftfuktigheten øker. Fra gammelt av var det et mål å få veden satt til tørk innen St. Hans. Da hadde veden gode forutsetninger for å bli tørr til vinteren, selv om sommeren skulle bli fuktig. Gode luftforhold gir bedre tørking Ved som tørkes ute bør plasseres på et luftig sted med god tilgang på sol. Sekkene bør stå ryddig på rekke og linje, slik at vinden får fri tilgang mellom dem. I områder med mye nedbør kan det være riktig å sette pallehetter over veden rett etter oppfylling. I tørrere områder kan sekkene stå uten overdekking en periode, slik at fuktigheten i kubbene får fordampet før pallehette settes på. Tørking av ved inne Ved innendørs tørking bør veden lagres i et skur med svært god lufting. Et tørkeskur bør ha minst én åpen vegg, gjerne vendt mot sola. Eventuelle panelbord på de øvrige veggene bør monteres med romslige åpninger mellom bordene. For tette omgivelser kan føre til muggdannelse på veden. Tilpass tørkingen etter klima og årstid Klimaet i regionen påvirker tørkeprosessen. Derfor bør opplegget for tørking av ved tilpasses lokale forhold, nedbørsmengde, temperatur og tilgang på råvare. Vedproduksjon om våren gir veden best tid til å tørke gjennom de varme månedene. Kontroller fuktigheten før levering Før veden leveres bør fuktighetsprosenten måles med fuktighetsmåler. Veden bør helst ha en fuktighetsprosent under 20 %. I Norsk Standard Ved til brensel er maksimum fuktighetsprosent i siste klasse satt til 23 %. Ved med høyere fuktighet enn 23 % må tørkes videre før levering. VANLIGE SPØRSMÅL OM TØRKING AV VED Når på året er det best å tørke ved? Den beste tiden å tørke ved er om våren og forsommeren. Da er temperaturene stigende, og luftfuktigheten er ofte lav nok til at veden tørker effektivt før høsten. Bør vedsekker dekkes med pallehette under tørking? Det avhenger av klimaet. I områder med mye nedbør kan en pallehette beskytte veden mot regn. I tørrere områder kan vedsekkene gjerne stå åpne en periode først for best mulig luftsirkulasjon. Hvor tørr bør veden være før den selges eller leveres? Ved bør ha en fuktighet på under 20 %. Er fuktigheten over 23 %, bør veden tørkes videre før levering. Kan ved tørkes innendørs? Ja. Ved kan tørkes innendørs dersom rommet har god ventilasjon. Dårlig luftsirkulasjon kan føre til mugg og lengre tørketid.
Les mer
En sekk er ikke bare en sekk – Kvaliteten i våre sekker
En vedsekk skal være til å stole på og holde det den skal. I Espegard stiller vi store kvalitetskrav til alle våre sekker. Derfor kvalitetskontrollerer vi alle sekker og jobber kontinuerlig med å forbedre produktene, både ift. høy kvalitet, brukervennlighet og miljø. For ingenting er mer irriterende enn vedsekker som revner når du minst venter det. Og vedsekker er mer forskjellige enn mange tror. Materialer, sømmer og knytetråd kan variere mye fra produsent til produsent. Er sekkene tilsynelatende for billige, henger det ofte sammen med kvalitet på produktet og ikke minst kvaliteten på fabrikken som leverer sekkene. Våre leverandører produserer etter strenge kvalitet- og sertifiseringskrav. Arbeidsfor- holdene på fabrikkene skal ha en standard som vi kan stå inne for og arbeiderne skal ha et riktig lønnsnivå. Vi besøker regelmessig våre leverandører og gjør egen kontroll for å sikre at produktene er produsert under anstendige forhold. Vi har utviklet årelange relasjoner og samarbeider kontinuerlig med våre leverandører for å forbedre produkter såvel som produksjonslinjer og arbeidsmiljø. Vi har også opplevd at kvaliteten kan variere, men da gjelder det å lære av våre feil og forbedre seg. Vi har også testet det meste av andre fabrikater i markedet for å sammenligne kvaliteter. Testene bekrefter at vi har gode leverandører, noe vi setter stor pris på. Espegard skal ha produkter med den optimale styrken uten å avsette for store miljøfot- avtrykk. Det er ikke nødvendig å forbruke mer råvare enn man må, for å bevare kvaliteten og bruksegenskapene til produktet. Testing av sekker De ulike sekkene har ulike prosedyrer for testing, men hovedhensikten med testingen er først og fremst å kartlegge sekkens UV-bestandighet (motstands- dyktighet mot sollys). Alle sekkepartier har egne batch-nummer for identifisering. På den måten vet vi når sekkene er pro- dusert, ankommet lager og solgt videre. Den visuelle kontrollen er den enkleste. Produktene skal se bra ut, ha korrekt størrelse, riktig farge og det skal være korrekt innhold i emballasjen. I hvert parti som ankommer lager tas det ut et antall sekker for videre testing. Her kontrollmåles og veies alle prøvene og resultatet føres inn i egne kontrollskjema. Hovedhensikten med testene er likevel å kartlegge sekkens motstandsdyktighet mot sollys. Dette gjøres etter følgende rutine: Testprosedyre Det klippes ut prøvebiter fra hver sekk som deles i to og nummereres. Tilsvarende prøve- biter lages av sytråd og knytesnor. En prøve av hver bit testes i strekkmaskina og belastningskurven og strekklengde til brudd blir registret. Disse belastningskurvene samles i et eget rapportskjema. Den andre halvdelen av testbiten, (materiale, sytråd og knytesnor) legges i UV-maskina for UV-testing. Der utsettes bitene for stråling i mange døgn. Testen har en total energibelast- ning som tilsvarer 1 år utendørs i vær og vind. Etter UV-testen blir prøvene testet i strekkmaskina og registrert på samme måte som før testen. Nye belastningskurver og bruddstyrker blir registrert. Etter en slik test skal vi ha minst 80% reststyrke for at sekken skal bli godkjent. Resultatet av testen arkiveres i rapporten. Det foretas også en visuell kontroll av eventuell fargeendring etter UV-testen. Sekker med billig farge og UV-middel mister gjerne sin opprinnelige farge. Denne visuelle endringen vil da fort si noe om sekkens kvalitet over tid, og det er grunn til å bli skeptisk om fargen blekner for mye. Alle verdier samles i en sluttrapport som inneholder sekkens prosentvise endring i strekkstyrke etter UV, godkjenning av mål, styrke før og etter UV og visuelle endringer. Er målte verdier innenfor oppgitte krav, blir partiet frigitt for salg.
Les mer
Mer tid ute
Mer tid ute på fjellet, i skogen, ved havet. Mer vind, sol, snø, regn. Alt som får oss til å føle at vi lever litt sterkere. Å kjenne at man bruker kroppen, samtidig som hodet fylles av opplevelser. Kontrasten i det å fryse litt, for så å bli varm. Være sulten, legge på bålpanna. Nyte smaken og stemningene. Livet bør foregå mer ute, det er jo her det skjer.
