Sesongens produkter
Bålbooster
Bålpannetrekk Sort
Rentbrennerinnsats 60
Støpejernsgryte
Bålrigg ring og oppheng
Varmepumpehus trehvitt
Gnistlokk Bålbrenner 50
Bålpanne Glo 60
Varmereflektor til Bålbrenner 50
Bli inspirert
Det rentbrennende prinsippet
God tilførsel av oksygen og oppvarming av luft mellom doble vegger gir en rentbrennende effekt.
Ved og bålfyring
Her er noen enkle råd til hvordan du kan fyre, hva du kan gjøre for å unngå røyk og hvilken ved som egner seg best.
Oppskrfiter
Vårt mål er å legge til rette for mer tid ute. Når vi tar matlagingen med oss ut, blir middagen noe mer enn bare ett måltid.
Vedpakkesystemet som forandrer alt
Vi introduserer Planpakk® – en helt ny 40-liters vedsekk. Med åpningen på langsiden istedenfor kortsiden vil vedpakkingen og håndteringen revolusjoneres. Sekken pakkes liggende i et nytt ergonomisk pakkestativ, som skåner kroppen. Den store åpningen gjør vedpakkingen mye enklere og vesentlig raskere.
populære produkter
Pakkestativ 40L Planpakk
Pakkestativ 40L Planpakk® er et solid stativ designet for pakking av 40-vedsekker fra Planpakk®-serien. Vedsekkene fra Planpakk® skiller seg fra tradisjonelle vedsekker med en praktisk åpning på langsiden.
Detaljer
Stativet er laget av lakkert stål. Dimensjoner på ferdig montert stativ er: 50x48x72cm.
Vedsekk 40L Planpakk
Laget av UV-beskyttet, slitesterkt nettingmateriale for lang varighet. Sekken rommer ca. 40 liter ved (typisk vekt tilsvarer rundt 15kg tørr bjørkeved). Selges i 50 stk. pr. bunt.
Enten du er en profesjonell vedprodusent, en forhandler, eller en huseier som forbereder seg til vintersesongen, er våre kvalitetssikrede vedsekker det rette valget for oppbevaring og transport av ved. Vi har beregnet at Planpakk® nesten halverer pakketiden for vedprodusenten, sammenlignet med tradisjonelle sekker med toppåpning. Kort sagt sparer du både tid, kostnader og ikke minst rygg og nakke.
MERK: Den horisontale åpningen er en ny og unik løsning som kun gjelder for vedsekkene i Planpakk®-serien fra Espegard. For riktig bruk krever det Planpakk® Pakkestativ 40L.
Notsekk 1000L
Notsekk 1000L, med plan bunn, er dimensjonert og sertifisert for årevis gjenbruk. Kommer med fire løftestropper i toppen for pallegaffel, og to bunnlooper. S.F.:6:1 – S.W.L.: 600kg. 96x96x95cm. 20 stk pr pk.
Ventisekk 1000L
Ventisekker er laget for transport og lagring av ved. Nettingveggene sørger for god lufting under tørkeprosessen. Sekkene har løftestropper, tett og forsterket bunn og to tette vegger gir beskyttelse mot slagregn. Storsekken er UV-stabilisert og sertifisert for flergangsbruk.
Ventisekk 1000L har to ventilerte sider og to tette sider, for beskyttelse mot slagregn der været tar som mest. Tett bunn. Sekken har fire løftestropper og godkjent for 1000kg.
S.F. 6:1, S.W.L 1000 KG.
Artikler og nyheter
Nyttige begreper i vedproduksjon
Når du kjøper, selger eller produserer ved, møter du mange faguttrykk. Hva er egentlig forskjellen på en løskubikkmeter og en stablet kubikkmeter? Hvorfor kan to vedsekker med samme størrelse veie forskjellig? Og hva betyr SWL på en vedsekk? Her forklarer vi de viktigste begrepene innen vedproduksjon, vedpakking og vedsalg – enkelt og forståelig. Vedsekker og volum Småsekker (30, 40, 60 og 80 liter)Vedsekker til fyringsved leveres vanligvis i størrelsene 30, 40, 60 og 80 liter. Tallet angir løsvolum – altså hvor mye ved sekken rommer – ikke vekten. Alle disse sekkene leveres stablet på pall, ikke som løs ved. 30- og 40-liters sekker er de minste formatene og selges gjerne i dagligvarebutikker, bensinstasjoner og nærbutikker. De er enkle å ta med hjem i bilen og passer godt til en kveld rundt bålet. En 30-liters sekk gir typisk 1–1,5 times turbål, mens en 40-liters sekk strekker litt lengre.60-liters sekken er den vanligste størrelsen for fyringsved i Norge og finnes gjerne i større kjøpesentre, byggevarekjeder og direkte fra vedprodusenter. Den passer godt til én til to fyringer i peisen eller vedovnen.80-liters sekken brukes gjerne ved salg av større kvanta og gir bedre pris per liter for forbrukeren. Den krever litt mer lagerplass, men reduserer antall turer til vedlaget. LiterLiter er et mål for volum. Når en vedsekk er merket med 30, 40, 60 eller 80 liter, forteller det hvor mye plass veden opptar i sekken, ikke hvor mye den veier. Vekten vil variere med treslag og fuktighetsinnhold. KiloKilo er et mål for vekt. To vedsekker med samme volum kan ha svært ulik vekt: en 60-liters sekk med tørr bjørk kan veie rundt 16–20 kg, mens tilsvarende sekk med gran typisk veier mindre. Fuktighet øker vekten betydelig – fuktig ved kan veie 30–50 % mer enn tilsvarende tørr ved. Volummål Løsvolum (lm³)Løsvolum er volumet veden opptar når den ligger løst i en sekk eller beholder. Luftrommene mellom vedkubbene regnes med. Vedsekker oppgis normalt i løsvolum. Løsvolum er alltid større enn fastvolum for samme mengde trevirke. Forkortes lm³ ved større mengder. Stablet volum (sm³)Volumet veden opptar når den er stablet pent og jevnt, slik som i en vedstabel. Fordi luftrommene blir mindre enn i løs ved, vil samme mengde ved oppta mindre plass stablet enn løst. Brukes gjerne ved salg av større vedmengder. Forkortes sm³. Fastvolum (fm³)Fastvolum beskriver mengden rent trevirke uten noe luftrom. Dette er den mest presise måten å måle selve trevolumet på, og brukes primært i vedproduksjon og råstoffberegning – for eksempel når man skal vite hvor mange kubikkmeter tømmer som trengs for å fylle et gitt antall vedsekker. Forkortes fm³. Kubikkmeter (m³)Et generelt volummål tilsvarende en kube på 1 × 1 × 1 meter = 1 000 liter. I vedbransjen er det avgjørende å alltid presisere hvilken type kubikkmeter det er snakk om – fm³, sm³ eller lm³ – siden de gir svært forskjellige verdier for samme mengde trevirke. FavnEn gammel norsk måleenhet for ved, tilsvarende ca. 2,4 m³ stablet ved (men dette varierte regionalt). Brukes fortsatt i dagligtale enkelte steder, men er i praksis erstattet av liter og kubikkmeter i kommersiell sammenheng. Omregning – omtrentlige verdier Enhet Tilsvarer Praktisk forklaring 1 fm³ ca. 1,4–1,6 lm³ Samme trevirke opptar 40–60 % mer plass løst 1 fm³ ca. 1,25 sm³ Samme trevirke opptar 25 % mer plass stablet 1 sm³ ca. 1,2–1,3 lm³ Stablet ved opptar 20–30 % mindre plass enn løs ved 1 fm³ ca. 1 000 liter løsvolum Tilsvarer omtrent 16–17 stk. 60-liters vedsekker Huskeregel: Samme mengde trevirke opptar minst plass som fm³, litt mer plass som sm³ og størst plass som lm³. Vedkvalitet FuktighetFuktighet forteller hvor mye vann veden inneholder, målt som prosent av totalvekten. Nyhogd ved kan ha et fuktighetsinnhold på 50–60 %, mens godt tørket ved bør være under 20 % – gjerne under 15 % for optimal fyring. Miljødirektoratet anbefaler at ved til fyring ikke overstiger 20 % fuktighet. Jo tørrere veden er, desto lettere er den å tenne, desto mer varme gir den og desto mindre sot og røyk produserer den. Tørking av vedProsessen der veden får redusert fuktighetsinnholdet før den brukes eller selges. Kløyvd ved tørker raskere enn hel ved fordi overflaten er større. God luftsirkulasjon og ly for regn er avgjørende for effektiv tørking. Under norske forhold tar det vanligvis 1–2 sesonger å tørke ved tilstrekkelig utendørs. Industriell tørking i tørkeovn kan redusere denne tiden betydelig. BrennverdiMengden energi veden avgir når den brenner, oppgitt i kWh per kg eller MJ per kg. Tørr ved gir vesentlig høyere nyttbar brennverdi enn fuktig ved, fordi mye av energien i fuktig ved går med til å fordampe vannet. Bjørk har blant de høyeste brennverdiene av norske treslag – ca. 4,0–4,3 kWh per kg tørr ved. TetthetBeskriver hvor mye trevirke (masse) som finnes i et gitt volum, oppgitt i kg/m³. Tunge, tette treslag inneholder mer energi per liter enn lettere treslag. Bjørk har en tetthet på ca. 500–600 kg/m³, mens gran ligger på ca. 380–450 kg/m³. Tetthet er en av de viktigste faktorene som bestemmer vedkvalitet og brennverdi per sekk. HardvedHardved er en samlebetegnelse for ved fra løvtrær, som bjørk, eik, ask og or. Begrepet sier egentlig noe om trestrukturen – løvtrær har generelt tettere og tyngre trevirke enn bartrær. I praksis betyr hardved ved med høy tetthet og lang brenntid. Fordeler: Høy energitetthet, lang brenntid, jevn og stabil varme, lite røyk og sot ved korrekt fyring. Ulemper: Tyngre å håndtere, tar lengre tid å tenne og tørke enn barved, og er gjerne dyrere per sekk. (Bjørk er det dominerende hardvedtreslag i norsk vedproduksjon og regnes som kvalitetsstandarden for fyringsved her til lands.) Tretyper som er mye anvendt til ved: BjørkevedEt av de mest populære og høyt vurderte treslagene til fyring i Norge, og den vanligste formen for hardved i norske vedsekker. Bjørk har høy tetthet, god brennverdi og er enkel å kløyve og håndtere. Den brenner lenge med jevn varme og etterlater lite aske. Egnet til alle typer vedovner og peiser. FuruvedEt vanlig treslag til fyringsved med god brennverdi. Furu klassifiseres botanisk som et bartre og regnes derfor ikke som hardved, men har relativt god tetthet sammenlignet med gran. Furu inneholder mer harpiks enn de fleste andre treslag, noe som gir god antenning, men kan gi mer sotavleiringer i skorsteinen ved lav forbrenningstemperatur. Tørr furu er godt egnet til fyring, særlig i vedovner med god trekk. GranvedEt lett bartre som er lett å få fyr på og derfor godt egnet som opptenningsved eller til kortvarig fyring. Gran gir god varme, men inneholder mindre energi per liter enn bjørk på grunn av lavere tetthet. Kan gi mer sotavleiringer enn bjørk ved ufullstendig forbrenning. Best brukt som tennved eller i blanding med hardved. Vedproduksjon RåvirkeTømmer eller trevirke som brukes som råstoff i vedproduksjonen. Råvirket kan komme fra hogstavfall, tynningshogst eller dedikert energivirke, og er utgangspunktet for hele produksjonskjeden fra skog til ferdig vedsekk. KappingProsessen der stokkene deles opp i ønsket vedlengde, typisk 25, 33 eller 50 cm avhengig av hvilken ovn eller peis veden skal brukes i. Det er viktig å tilpasse vedlengden til ildstedet for optimal fyring og lufttilgang. KløyvingDeling av vedkubbene i mindre emner ved hjelp av kløyvemaskin eller øks. Kløyvd ved tørker vesentlig raskere enn hel kubbing fordi den større overflaten slipper til mer luft. Kløyvingen gjør også veden enklere å stable, transportere og fyre med. EmballeringPakking av veden i vedsekker, storsekker eller annen emballasje for lagring og salg. Effektiv emballering ivaretar vedkvaliteten under transport og lagring, og er et område Espegard har spesialisert seg på med løsninger som Planpakk®. PallestablingSystematisk stabling av vedsekker på pall for enklere transport, lagring og salg. Korrekt pallestabling sikrer stabil last, reduserer svinn og gjør det enklere å håndtere veden maskinelt med truck eller palleløfter. Planpakk®Espegards patenterte pakkesystem der vedsekken fylles liggende i stedet for stående. Den store sideåpningen og det ergonomiske pakkestativet gjør vedpakkingen raskere, mer skånsom for kroppen og gir jevnere fyllingsgrad. Planpakk® er utviklet spesielt for profesjonelle vedprodusenter som ønsker høy kapasitet kombinert med god arbeidsergonomi. Vedsekker og sikkerhet Ventilert vedsekkEn vedsekk med åpen eller nettingbasert konstruksjon som gir god luftgjennomstrømning rundt veden. Dette bidrar til raskere ettertørking og bedre lagringsforhold, og forhindrer mugg og råte ved lengre lagring. UV-stabilisert sekkEn sekk laget av materiale tilsatt UV-stabilisatorer, slik at den tåler sollys bedre enn en vanlig plastsekk. Dette gir vesentlig lengre levetid ved utendørs lagring, og er særlig viktig for flerbrukssekker som skal brukes sesong etter sesong. SWL (Safety Working Load)Angir den maksimale belastningen sekken er godkjent for under normal, sikker bruk – oppgitt i kilo eller tonn. SWL er verdien du forholder deg til i praktisk bruk og må aldri overskrides. En vedsekk med høy SWL tåler mer mekanisk belastning ved løfting og håndtering. Safety Factor (SF)Forholdet mellom MBL og SWL, beregnet som SF = MBL ÷ SWL. En Safety Factor på 6:1 betyr at sekken tåler seks ganger sin angitte arbeidsbelastning før den ryker. Jo høyere sikkerhetsfaktor, desto større margin for uforutsett belastning i praksis. FlerbrukssekkEn vedsekk konstruert for gjentatt bruk over flere sesonger og mange løftesykluser. Flerbrukssekker er som regel laget av tykkere og mer robust materiale enn engangssekker, og er mer kostnadseffektive og miljøvennlige over tid. EngangssekkEn sekk beregnet for én løftesyklus eller én gangs bruk. Engangssekker er gjerne rimeligere i innkjøp, men gir høyere forbruk over tid. Brukes der hensynet til pris per enhet veier tyngre enn gjenbruksverdien.
Les mer
Guide: Hvilket vedpakkeutstyr bør du velge?
Espegard leverer premium vedpakkeutstyr, for alle som produserer ved. Derfor vil både små og store vedprodusenter samt hobbyprodusenten finne utstyr som passer. Av og til kan det være vanskelig å orientere seg i alt som finnes av utstyr. Vi er opptatt av at du finner den beste løsningen for deg. Vår enkle kjøpsveileder vil hjelpe deg litt i gang. Småsekk eller storsekk? Først av alt må man vite om man skal produsere i småsekker eller storsekker. Som vedprodusent kan det være lurt å fokusere mot sluttkunden og hva som blir etterspurt. Mange husholdninger vil være typiske storsekkunder. Hyttefolket velger gjerne småsekker fordi de er lette å transportere og håndtere. En storsekk krever maskinell forflytting og håndtering, noe som gjør transporten mer komplisert. Kunder i distriktene og på småsteder har ofte eneboliger med god lagringsplass til storsekker i bl.a.garasjer. Og mange av disse velger storsekker som jo gir rimeligere energipris enn med kjøp av småsekker. I byene vil kundene ofte kjøpe småsekker fordi lagringsplassen er begrenset. Stativ og sekk - hva passer sammen? I oversikten under får du en pekepinn på hva som passer sammen av sekker og stativ. Tabellen viser hvilke vedsekker som er kompatible med ulike stativer og pakkeløsninger. Planpakk® 40 passer til Planpakk® Pakkestativ 40, mens Planpakk® 60 passer til Planpakk® Pakkestativ 60. Vedsekk 40L kan brukes med Sekkekanal 40, Sekkestativ 30/40 og Vippestativ 40. Vedsekk 60L passer blant annet til Sekkekanal 60/80, Sekkestativ 60/80 og Vippestativ 60. Utstyrsløsninger og miljøfaktorer I oversikten under ser du hvordan Espegards ulike vedsekksystemer er klassifisert med tanke på resirkulering, gjenbruk og reparasjon. Dette gjør det enklere å velge den løsningen som passer best til ditt behov og dine bærekraftsmål. **Alle våre vedsekker er laget av resirkulerbar plast. Sekkene sorteres likevel som restavfall, pga. at den solide plasten kan vikle seg fast i maskiner ved sorteringsanleggene. Hvilke vedsekksystemer gir lavest miljøfotavtrykk? Valg av vedsekksystem handler ikke bare om effektiv vedproduksjon, men også om ressursbruk, levetid og muligheten for gjenbruk. Espegard tilbyr både småsekksystemer og storsekksystemer med ulike egenskaper når det gjelder resirkulering, gjenbruk og reparasjon. Småsekksystemer som vedsekker brukt sammen med sekkekanal, sekkestativ, vippestativ eller Planpakk®-systemet er laget av resirkulerbare materialer og er beregnet for engangsbruk. Disse løsningene er populære blant vedprodusenter som selger ved i 30-, 40-, 60- eller 80-liters sekker. For vedproduksjon i større volum finnes pallesekker som Pallesekk Euro 1000L, Pallesekk Hydro 1500L og Pallesekk Maxi 2000L. Også disse er resirkulerbare, men klassifiseres som engangsemballasje. Vedprodusenter som ønsker en løsning med lengre levetid velger ofte ventisekker eller notsekker sammen med universalstativ. Ventisekker i størrelsene 1000 og 1500 liter er utviklet for flergangsbruk og gir samtidig gode tørkeegenskaper for veden. Notsekker er blant de mest robuste løsningene i sortimentet. De er utviklet for å tåle mange års bruk, kan repareres ved behov og er derfor et godt valg for vedprodusenter som ønsker å redusere ressursforbruket over tid. Espegard beskriver selv notsekken som en bærekraftig vedsekk med minimalt miljøfotavtrykk ved riktig bruk. Alle systemene har sine fordeler, men dersom gjenbruk, reparerbarhet og lang levetid vektlegges høyest, er notsekk- og ventisekksystemene de løsningene som kommer best ut i et bærekraftperspektiv.
Les mer
Målenheter for ved
Her finner du viktige målenheter og vedfakta som gjelder i den Norske Standarden. Det kan være utfordrende å regne seg fram til riktig Fm³ eller Lm³, vi har derfor satt opp en oversikt med de viktigste omregningene. MÅLEENHETER FOR VED 1 Fm³ = 1 fastkubikkmeter – dvs. 1 000 liter fast masse. 1 Lm³ = 1 løskubikkmeter – dvs. samlet volum av ved og luft mellom vedkubbene. 1 favn ved: 4mx1m (eller 2mx2m) x60cm = 2,4m³ stablet ved. 1 favn 60cm ved som kappes i 30cm lengder og rauses i haug eller henger = ca. 3,3m³ i løsmål (ikke stablet). 1 favn 60cm ved krever 1,6 Fm³ råvirke. 1 favn 60cm stablet ved = 2,4m³. Når denne mengden kappes i 30cm lengder, minker volumet med ca. 10%. 1 storfavn ved: 2mx2mx3m lengder = 12 Lm³ = ca. 6,5–7 Fm³. SMÅSEKKER Bjørk med under 20% fuktighet: 80 liter 1 Fm³ tørr ved kappet i 30cm og stablet gir 21 fulle sekker når hver sekk veier 28kg. 60 liter 1 Fm³ tørr ved kappet i 30cm og stablet gir 27 sekker når hver sekk veier 22kg. 40 liter 1 Fm³ tørr ved kappet i 30cm og stablet gir 40 fulle sekker når hver sekk veier 15kg. Rått bjørkevirke krymper i volum med ca. 10% når veden tørkes ned til ca. 20% fuktighet. 1,1 kubikkmeter rått virke med bjørk behøves derfor dersom man skal få antall småsekker nevnt ovenfor. Det presiseres at antall sekker per fm³ kan variere. FASTMASSE Fastmasseprosenten på stablet ved 60cm lengder er ca. 65%. Fastmasseprosenten på løs ved i 20 og 30cm lengder er ca. 50%. 1 Storsekk for Europall (80x120cm) rommer 1m³ løs ved, og 0,500 kbm med fastmasse. 1 Storsekk for Hydropall (105x130cm) rommer 1,5m³ løs ved og 0,750 kbm med fastmasse. 1 Storsekk Maxi (130x130cm) rommer 2m³ løs ved og 1 kbm med fastmasse. Volumet minker/krymper med ca. 10% fra rå ved til tørr ved i forbindelse med tørkeprosessen. Dette betyr at fylling av sekker med rå ved må økes tilsvarende. En Hydrosekk som skal inneholde 0,750 kbm fastmasse tørr ved må fylles med 0,833 kbm fastmasse rå ved for å kompensere for krympingen. En Eurosekk som skal inneholde 0,500 kbm fastmasse tørr ved må fylles med 0,556 kbm fastmasse rå ved for å kompensere for krympingen. Fastmasseprosenten for stablet 30cm ved er ca. 70%. ENERGIINNHOLD I ULIKE TRESLAG Brutto energiinnhold i kilowatt-timer (kWt) for en fastkubikkmeter virke med 17% fuktighet: Treslag kWh per fastkubikkmeter ved 17 % fuktighet Energiinnhold sammenlignet med bjørk Kristtorn 3509 +36% Barlind 3119 +20% Bøk 2963 +14% Eik 2859 +10% Ask 2859 +10% Alm 2807 +8% Lønn 2755 +6% Rogn 2703 +4% Bjørk 2589 Referanse Svartor 2287 -12% Furu 2287 -12% Selje 2235 -14% Lind 2235 -14% Osp 2079 -20% Gran 1975 -24% Gråor 1854 -28% Bildekilde: Norsk institutt for bioøkonomi på Ås.Kilder: Norsk Ved, Fakta om ved 2023, Vedhåndboka s. 102–104.
Les mer
Mer tid ute
Mer tid ute på fjellet, i skogen, ved havet. Mer vind, sol, snø, regn. Alt som får oss til å føle at vi lever litt sterkere. Å kjenne at man bruker kroppen, samtidig som hodet fylles av opplevelser. Kontrasten i det å fryse litt, for så å bli varm. Være sulten, legge på bålpanna. Nyte smaken og stemningene. Livet bør foregå mer ute, det er jo her det skjer.
