Hvorfor du bør ha en spark

Sparken eller sparkstøttingen er en over 150 år gammel oppfinnelse. Vi forklarer deg hvorfor du også bør få deg en spark. Sparken regnes som en svensk oppfinnelse, fra ca 1850. Hos oss dukker den opp ca. 1885, ved Helgeland i Nordland. «Spark» forklarer framdriften, ved at man står på meien med den ene foten og sparker i fra med den andre. «Støtting» beskriver konstruksjonen og betyr «stutt» eller kort. Orsasparken (1909) er grunnmodellen Orsasparken (1909) er grunnmodellen for sparken slik vi kjenner den i dag, som skapte grunnlaget for industriproduksjon. Lange meier av fjærstål ga suverene glid- og svingegenskaper. Orsasparken nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet og er totalt produsert i ca 900.000 eksemplarer. Hvorfor sparken er en suksesshistorie, som ennå lever Orsasparken er et godt bevis på hvor stor suksess sparkstøttingen har vært. Men hvordan oppstod suksessen og hvorfor har populariteten holdt seg? Her er noen grunner: Fra før fantes ulike transportkjelker og -sleder man måtte dra, enten selv eller ved hjelp av hest. Med sparken hadde man laget en smartere måte å ta seg fram på. Sparken var en genial og trygg måte å ta seg fram på isen. På vinterfrosne innsjøer som Bottenviken i Sverige sørget den for at man kunne ta snarveier over isen. Sparken kunne også brukes ute i terrenget. De første kjelkene hadde nemlig brede tremeier. Mellom 1870–1940 fantes det ingen eller få biler. Sparken ble i stor grad «vinterens sykkel». Sparken har hatt veldig mange bruksområder. Blant annet som transportmiddel, leketøy og støtte for eldre. Lenge har det vært populært med sportskonkurranser og arrangementer for spark. Kanskje en viktig grunn til sparkens lekende egenskaper. Med industrialiseringen fikk sparken meier av fjærstål. De tverrstilte meiene ga suverene svingegenskaper. Kreativitet har også holdt liv i sparken. For eksempel en hybridversjon, med bakparten av en sykkel som framdrift. Det finnes svensker som kjører med jetmotor på spark(!). I Sverige og Norge har vi stort sett alltid hatt stabile vintre de fleste steder. Dette gjør sparken til et ypperlig fremkomstmiddel, den dag i dag. Spark – er populært i 2022 også 1970- og 80-tallet regnes som sparkens «høyalder» i Norge. I 1983 ble det solgt 70.000 sparker og den flotte farkosten var å se overalt. Enten på vei til jobb eller skole. På vei hjem fra butikken. Eller som et sparktog, akende ned gårdsveien. Senere har salget gått ned, men sparken er fremdeles populær, den dag i dag. Blant annet er en spark flott å ha på hytta. I 2020 overtok Espegard sparkstøttingene fra Norax og ble med det eneste leverandør i Norge. Hvilke sparker kan du velge mellom? «Spark KLASSISK» er den tradisjonelle sparken, med trerygg. Denne modellen viderefører en 100 år gammel sparkklassiker – Rapp. Rapp-sparken ble opprinnelig laget ved P. Aas Redskapsfabrik i Trondheim. Like perfekt til korte handleturer, som en lengre måneskinnstur på fjellet. «Spark TEMPO» er den berømte Tarzan-sparken i ny drakt. Dette er gjerne barnas favoritt i akebakken. Begge våre sparkmodeller finnes i tre ulike størrelser. Junior er en spark som passer de mindre barna, fra ca 5-8 år. Medium er en fin spark for de litt større barna. Er du ganske lang vil en spark i stor størrelse være optimal. Hvorfor må du også ha en spark? Vi gir deg 7 gode grunner til at du må ha en spark: Allsidig vintertransport – Sparken er først og fremst et godt transportmiddel langs snø- og isdekte veier. Det er supert for barn å sparke til og fra skolen. Sparken gir voksne god mosjon til og fra jobb. Den sørger også for at du kan bevege deg trygt på holka. Enkelt, morsomt og sosialt – Å sparke er rett og slett gøy. Alle får det til og det er alltid koselig å ha en passasjer med. Sparken er artig til lek og aking. Den er også praktisk å sitte på om man pilker på isen. Solid transportmiddel – sparken har overlevd både det ene og det andre. Mange så solide at de har gått i arv. Ikke uten grunn. Sparken har håndverksmessig kvalitet som holder. For alle generasjoner – Alle som har opplevd 70- og 80-tallet vet at sparken er like morsom for unge som voksne. De eldre har god nytte av de støttende egenskapene, samtidig som de kan ta seg en hvil på setet, i ny og ne. Et miljøalternativ – Sparken er et godt valg for miljøvennlig transport. Dessuten er den i sin helhet laget av stål og bærekraftig trevirke. Her blir det lite mikroplast. Et helsealternativ – med kvikke fraspark tar du vare på både blodpumpe og hjernebark. Det gjør godt å være ute i frisk luft, og få røde roser i kinn. Et historisk klenodium – Egentlig bør alle eie en spark for den oser av norsk historie. Kjøper du en spark blir du også eier av en nesten 140 år stolt og glad vintertradisjon. Derfor er det ingen grunn til å ikke skaffe seg en spark. Eller som vi pleier å si: Genialt da. Genialt nå. Kilder Göran Rosander «Om sparkstøttinger», 1987 Wikipedia: Sparkstötting svensktuppfinnaremuseum.se/sparkstottingen Årbok for Nord-Østerdalen 97 / 98): Eldbjørg Fossgard «Trekk av sparkens og sparkindustriens historie» (artikkel) rb.no – Romerikets Blad-artikkel 2015: Lillestrøms store arbeidskonflikt (Norrøna-konflikten)

Les mer

Sparkens historie gjennom 150 år

Visste du at sparken eller sparkstøttingen regnes som en over 150 år gammel oppfinnelse? Vi forteller deg noe av sparkens spennende historie. Ikke minst hvorfor det er like genialt å sparke i dag, som sparkens storhetstid på 1970- og 80-tallet. En kald vinterdag i 1872 Det er en kald vinterdag i 1872. I den lille svenske byen Piteå kan man for første gang lese i avisa, at sparkstøttinger er observert på elven og fjorden ved Bottenviken. Sparken regnes derfor som en svensk oppfinnelse, og var i bruk allerede omkring 1850. Andre kreative navn på vinterfarkosten var rännulv, rännåk, kurir, stålhäst og trähäst. Nære slektninger i Sverige var «stolpkjelken», «tømmerkjelken» (1700-tallet) og «stolkjelker (Holland og Frankrike). Mot slutten av 1800-tallet finner man eksempler på bruk i flere land i Europa. Ikke minst her til lands. Den dukker første gang opp ca. 1885, på Helgeland i Nordland. Sparkens konstruksjon Ordet «spark» beskriver framdriften, «støtting» konstruksjonen som betyr «stutt» eller kort. De første sparkstøttingene bestod av meier, et langt sete, skråstivere og stolper med et overliggende håndtak. Meiene var gjerne av malmrik furu, som skled godt selv på trått føre. Det var også vanlig å smøre dem inn med tretjære. Tremeiene var mest vanlig fram til 1910–1920. Stålmeier hører man først om rundt 1903. Resten av sparken var oftest av bjørk. De aller første sparkene manglet håndtak, og man holdt øverst i stolpene. Håndtaket slik vi har i dag kom rundt 1887. Under setet var det gjerne en skuff, for verktøy eller en salmebok. Folk laget gjerne sine egne sparker, særlig før industrialiseringen startet. Fantasien og kreativiteten var stor. Man kunne ha én, to, tre eller fire meier. Transport og mange andre bruksområder Sparken er først og fremst et transportredskap. I 1898 flyttet en norsk familie med fem unger drøyt 25 mil med spark – ferden tok en uke. Det er lengre enn fra Bergen til Geilo. Sparken har alltid vært mye brukt til aking og lek. Ellers på isfiske og som støtte for eldre. Ikke minst i sportskonkurranser og ulike arrangementer, som Spark VM på Geilo. Rundt 1890 hadde svenskehæren dessuten egne militærtropper på spark. Det var tre mann pr. spark – to stod på meiene og en satt på setet foran. Geværene festet man til stolpene. Man vet også at militæret brukte spark over Mjøsa, etter trefninger ved Minnesund under andre verdenskrig. Det har også vært vanlig å spenne hund eller hest foran tyngre sparker. Den moderne sparkens grunnmodell Orsasparken (1909) er grunnmodellen for sparken slik vi kjenner den i dag og ga grunnlaget for industriproduksjon. Lange meier av fjærstål ga suverene glid- og svingegenskaper. Orsasparken nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet og er totalt produsert i ca 900.000 eksemplarer. Sparken i Norge I Norge fikk sparken sitt store gjennombrudd i 1920-årene, med mye import fra Sverige. Arvika-sparken var særlig populær. Kanskje er dette noe av grunnen til at den første norskproduserte sparken, nettopp ble bygget etter den svenske Arvikasparken. Vi snakker da om Steenberg-sparken fra Løten. Hakk i hæl kom Nansen-sparken (Arendal 1920/21) og Rapp (Trondheim). Fra sur konflikt til stor suksess Den populære Tarzan-sparken fra Lillestrøm kom på midten av 1930-tallet. Rett og slett som resultat av en trist fagforeningskonflikt på Norrøna, en annen spark- og leketøysfabrikk i samme by. Arbeiderne ved Norrøna-fabrikken valgte å starte sin egen leketøysfabrikk, nemlig Sportsartikkelfabrikken Tarzan. I 1974 kjøpte Norø Fabrikker AS (Norax Tynset) opp Tarzan, senere også både Rapp og Nansen. 1970- og 80-tallet regnes som sparkens «høyalder» i Norge. I 1983 ble det solgt 70.000 sparker og den flotte farkosten var å se overalt. Enten på vei til jobb eller skole. På vei hjem fra butikken. Eller som et sparktog, akende ned gårdsveien. Senere har salget gått ned, men sparken er fremdeles populær. Genialt da. Genialt nå I 2020 overtok Espegard sparkene fra Norax og ble med det eneste leverandør av spark i Norge. I 2022 har «Rapp» byttet navn til «Klassisk». Sparken som ligner mest på den tradisjonelle sparken, med trerygg. «Tarzan» har fått navnet «Tempo», som med sin stålrygg er en litt mer moderne og leken utgave av sparken. Gjennom alle disse 150 årene har sparken overlevd. Mange så solide at de har gått i arv. Brukt av alle generasjoner, til nytte og lek. Vi tenker at sparkens enkle og solide konstruksjon kombinert med uendelige bruksområder, er mye av grunnen til at den har overlevd. I disse dager er sparken et flott, miljøvennlig innslag i gatebildet. Dessuten gir god helsegevinst å la bilen stå og sparke i vei. Alle som har opplevd 70- og 80-tallet vet hvor praktisk og morsom denne vinterfarkosten kan være. Eller som vi pleier å si: Genialt da. Genialt nå. Kilder Göran Rosander «Om sparkstøttinger», 1987 Wikipedia: Sparkstötting svensktuppfinnaremuseum.se/sparkstottingen Årbok for Nord-Østerdalen 97 / 98): Eldbjørg Fossgard «Trekk av sparkens og sparkindustriens historie» (artikkel) rb.no – Romerikets Blad-artikkel 2015: Lillestrøms store arbeidskonflikt (Norrøna-konflikten)

Les mer